En vitenskapelig introduksjon til betennelse

Menneskekroppen består av trillioner av individuelle celler, som alle arbeider sammen. Derfor må cellene kunne kommunisere med hverandre.

Vi bruker nervesystemet vårt til å sende meldinger i form av elektriske impulser til og fra hjernen, og vi bruker kjemiske budbringere til å sende signaler rundt omkring i kroppen via blodet vårt.

Betennelsesprosessen er avhengig av disse kjemiske budbringere for å signalere immunsystemet og regulere blodstrømmen til skadede områder av kroppen.

Det finnes dusinvis av inflammatoriske budbringere, og hver av disse sender en bestemt type melding – noen tilkaller immunceller til et område som hjelper til med å rydde opp en infeksjon, mens andre beordrer det kardiovaskulære systemet til å begynne å samle blod i et skadet område.

Allergiske reaksjoner, for eksempel, stoler på aktiveringen av mastcellene – som venter tålmodig på at et allergen skal flyte i nærheten. Når det utsettes for et allergen, frigir cellen en kraftig dose av betennelsesmarkører (som histamin) som forårsaker en kjede av inflammatoriske reaksjoner som vi kjenner som en allergisk reaksjon (for eksempel utslett, rennende nese, hovne øyne eller rusk i halsen).

Her er et kart over den inflammatoriske prosessen. Ganske komplisert, ikke sant?

(Kilde: Cavaillon et al., 2002)

Det kan hende du tenker noe sånt som “jeg har ingen anelse om hva alt dette betyr.»

Vel, du er ikke alene om det.

Forskere oppdager stadig ny informasjon om betennelse, og det er noen former for betennelse som vi ennå ikke forstår (slik som for eksempel interstitial blærebetennelse og irritabel tarmsyndrom).

Den beste behandlingen for betennelse avhenger av type betennelse.

Vi må vurdere om betennelsen er akutt (kortvarig) eller kronisk (langvarig). Vi må også ta hensyn til om betennelsen skyldes fysisk skade eller en allergisk eller autoimmun reaksjon. Disse er viktige vurderingsfaktorer, ettersom hver av disse formene for betennelse inkluderer forskjellige kjemiske budbringere.

Stansing av betennelse innebærer blokkering av disse kjemiske budbringerne.

Typer betennelse

Betennelse kommer i en rekke forskjellige former, avhengig av årsaken – autoimmunitet, allergiske reaksjoner, traumatiske skader og infeksjon.

Det viktigste differensieringen å gjøre er hvorvidt inflammasjonen er akutt (kortsiktig) eller kronisk (langsiktig).

1. Akutt betennelse

Akutt betennelse refererer til kortvarig betennelse – vanligvis mindre enn seks måneder i varighet. Når vi får kutt i huden eller sparker tåen i noe, opplever vi akutt betennelse. Det virker veldig fort, og forlater kroppen så fort skadene har leget seg.

Akutt betennelse kan føre til kronisk betennelse dersom irritasjonen fortsetter (som regelmessig inntak av inflammatoriske matvarer).

Vanlige årsaker til akutt betennelse inkluderer:

• Allergiske reaksjoner
• Astmaanfall
• Traumatiske skader
• Eksem (kan også bli kronisk)
• Tidlige stadier av leddgikt
• Tidlige stadier av depresjon

De mest sentrale budbringerne involvert i akutt betennelse er histamin, nitrogenoksid og inflammatoriske enzymer som COX eller 5 -LOX. Aspirin virker for eksempel ved å blokkere COX-enzymet.

CBD hemmer COX-enzymer (både COX-1 og COX-2) – disse er ansvarlige for å produsere inflammatoriske budbringere som leukotriener og prostaglandiner – kjent som sentrale formidlere i både akutt og kronisk betennelse [10].

2. Kronisk betennelse

Betennelse kategoriseres som kronisk dersom symptomene fortsetter i mer enn seks måneder.

Langvarig betennelse kan forårsake alvorlig skade på de berørte systemene.

I et nøtteskall fungerer kronisk betennelse slik:

1. Betennelse skader vevet.
2. Vevet frigir nye inflammatoriske budbringere for å fikse skaden.
3. Den nye betennelsen forårsaker ytterligere skade på vevet.
4. Prosessen gjentar seg.

Kronisk betennelse kan vedvare i mange år med et bredt spekter av medisinske tilstander, inkludert:

• Depresjon
• Parkinsons sykdom
• Multippel sklerose
• Slitasjegikt
• Revmatoid artritt
• Inflammatorisk tarmsykdom
• Psoriasis
• Hepatitt

Noen av de mest sentrale inflammatoriske budbringerne forbundet med kronisk betennelse er TNF-a, NF-kB, IL -6 og IFN-y. CBD har vist seg å hemme alle disse.

Behandlingsalternativer for betennelse

Betennelse er svært vanlig og utbredt – som et resultat har vi utviklet mange forskjellige tilnærminger til behandling av betennelser opp gjennom årene.

Noen vanlige former for behandling inkluderer:

1. Kostholdsendringer

• Unngå matvarer som forårsaker betennelse
• Identifiser og fjern kilder til matallergi
• Øk inntaket av matvarer rik på fiber og antioksidanter
• Øk inntaket av betennelsesdempende matvarer (som gurkemeie eller ingefær)

2. Betennelsesdempende  legemidler

• Kortikosteroider
• Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) (Aspirin, Ibuprofen og Acetaminophen)
• TNF-inhibitorer (Adalimumab og Etanercept)

3. Urtetilskudd

• Cannabis-ekstrakter (CBD, CBN og THC)
• Ingefær (Zingiber officinalis)
• Virak (Boswellia serrata)
• Gurkemeie (Curcuma longa)
• Aloe vera

4. Livsstilsendringer

• Lett aerob trening
• Teknikker for stressreduksjon
• Yoga/meditasjon
• Søvnhygiene

Guide til bruk av CBD for betennelse

CBD virker kraftig betennelsesdempende ved å forstyrre inflammatoriske budbringere på nesten alle nivåer av den inflammatoriske responsen.

Det er flere grunner til at CBD kan infiltrere og stoppe betennelse på så mange nivåer:

1. Det stopper sammenbrudd av anandamid – en kraftig regulator av betennelse i hele kroppen.
2. CBD (og andre cannabinoider) er strukturelt lik mange av våre inflammatoriske budbringere (for eksempel prostaglandiner og leukotriener).
3. CBD aktiverer vanilloide reseptore – disse ansvarlig for å regulere et annet sett med inflammatoriske budbringere (TNF-a, IL-4, IL-12) [2].
4. Det bremser aktiveringen av immunceller som T- og B celler [1] – ansvarlig for å opprettholde autoimmun-relatert betennelse.
5. CBD utløser apoptose (programmert celledød) i immunceller som er involvert med kronisk betennelse [1].

Hvilke inflammatoriske budbringer interagerer CBD med?

I motsetning til de fleste betennelsesdempende kjemiske forbindelsene som kun hemmer et lite utvalg av de inflammatoriske budbringerne som driver betennelse, stopper CBD nesten alle sammen.

Dette gjør at CBD er nyttig for mange ulike typer betennelse – fra allergiske reaksjoner og autoimmunitet til forstuinger og overanstrengte muskler.

Inflammatoriske budbringere påvirket av av CBD

Som man kan se, har CBD og mange andre cannabinoider mye å tilby når det gjelder betennelse – for en rekke ulike typer betennelse.

Fordi det finnes andre cannabinoider med sine spesifikke antiinflammatoriske effekter, er det best å finne et fullspektret ekstrakt for behandling av inflammatoriske tilstander, heller enn et rent CBD-isolat.

Hvilken form for CBD skal jeg bruke?

CBD kommer i alle mulige former – men ikke alle er passende for enhver tilstand.

1. Oljer og tinkturer

CBD-oljer er per dags dato den vanligste formen for CBD. Disse tillater enkel, effektiv dosering, og har lang holdbarhetstid. CBD-tinkturer er svært lik oljer, men bruker alkohol som bindingsmiddel i stedet for oljer. Dette gir dem en enda lengre holdbarhet, og gjør det lettere for herbalister og naturopater å blande andre betennelsesdempende urter inn i formelen – smaken er imidlertid ofte ubehagelig.

For å ta CBD-oljer og tinkturer, måler du den tiltenkte dosen ved hjelp av den medfølgende dråpeteller og legger dråper under tungen for rask virkning, eller svelger for en langsommere effekt.

2. Kapsler

Kapsler er en annen populær metode for å innta CBD. De tar bort mye gjetning og måling når det gjelder dosering, og gjør det enkelt å ta CBD på farten.

3. Stikkpiller

Stikkpiller er ikke populære, men de er et utmerket alternativ for å behandle betennelse i fordøyelseskanalen ved å levere cannabinoider direkte til problemområdet.

4. Smørbare produkter

Betennelser som involverer huden kan lindres ved å ta CBD internt. Den beste behandlingen for disse forholdene er imidlertid vanligvis gjort via direkte påsmøring. Dette lar cannabinoidene konsentrere effektene sine på de betente lokale vevene.

Når du skal bruke aktuell CBD:

• Psoriasis
• Eksem
• Allergisk dermatitt
• Akne
• Muskelskader
• Senebetennelse
• Hudinfeksjoner

5. Spiselige produkter

Spiselige produkter – inkludert godterier, småkaker eller matoljer – er også nyttige alternativer for inntak av CBD. De smaker godt uten at det går ut over styrken på produktet. Den eneste ulempen er at, med unntak av standardiserte godteribiter, kan det være utfordrende å måle styrken på spiselige produkter. Å spise for mange kan medføre andre negative langsiktige bivirkninger på grunn av høyt sukkerinnhold.

Derfor er spiselige produkter bedre for behandling av og til, enn som en daglig kilde til CBD.

6. Dampvæsker og vape-oljer 

Vaping av CBD er den mest effektive av alle doseringsformene, fordi biotilgjengelighet gjennom lungene er mye høyere enn det er gjennom fordøyelseskanalen.

Kostnaden for å starte vaping kan imidlertid være høy i starten, da du må kjøpe en vaporizer, og varigheten av effektene har en tendens til å være kortere enn for CBD som inntas oralt.

Vaping er ideelt for å levere CBD til lungene, og er derfor et godt alternativ for lungebetennelse. Imidlertid kan det forverre tilstander som astma – så bruk alltid denne typen produkter med forsiktighet.

Hvor mye CBD bør jeg ta?

Når det gjelder betennelse er det bedre jo mer CBD du tar. Det meste av forskningen om bruk av cannabinoider for betennelse indikerer en doseavhengig respons. Dette betyr at jo mer du tar, desto sterkere betennelsesdempende effekt det produserer.

Derfor vil den anbefalte dosen variere i henhold til nivået av betennelse.

For mild betennelse – som for eksempel tidlige stadier av leddgikt – kan lave doser være nok for å oppnå resultatene du leter etter.

For å behandle alvorlig betennelse – som for eksempel ved inflammatorisk tarmsykdom eller autoimmune sykdommer – bør du kanskje velge en dose med middels eller høy styrke i stedet.

Generelle retningslinjer for dosering av CBD for inflammatoriske lidelser

Beregning av dosens styrke basert på vekt

Ved å bruke disse generelle retningslinjene som utgangspunkt, kan du bestemme omtrent hvilken dose du kan forvente å måtte innta for å oppnå nivået av inflammatorisk støtte du leter etter.

Det er viktig å merke seg at disse kun er anbefalinger, og at dosen din kan variere. Disse retningslinjene er designet for å gi et grovt estimat av dosen du trenger.

Etter å ha bestemt styrken du sannsynligvis trenger, bruker du vekten din til å beregne hvor mye CBD du trenger per dag (i mg).

Husk at disse dosene er i ren CBD – bruk disse tallene for å bestemme hvor mye CBD-olje, kapsler eller spiselige produkter du bør innta for å få riktig mengde CBD.

Beregnet daglig CBD-dose basert på vekt og styrke (i mg CBD):

Potensielle bivirkninger

Selv om CBD har vist seg å være svært trygt når det gjelder toksisitet, er det viktig å være klar over de potensielle bivirkningene det kan medføre. Alle mennesker er forskjellige, og det som fungerer for en person, fungerer ikke alltid på samme måte for en annen.

Her er noen av de vanligste bivirkningene av CBD:

• Dempet appetitt
• Diaré
• Døsighet
• Munntørrhet
• Sedasjon
• Senket hjertefrekvens
• Svimmelhet

Endelig dom: CBD for behandling av betennelse

CBD er et utmerket betennelsesdempende tilskudd – og som et resultat er det brukt for mange forskjellige typer betennelser.

Typer av betennelse CBD virker for:

• Autoimmunitet
• Allergiske reaksjoner
• Traumatiske vevsskader
• Muskelskader
• Inflammatorisk tarmsykdom
• Aterosklerose
• Post-kirurgisk betennelse

Nøkkelen til å bruke CBD effektivt for betennelse er å sikre at du kun bruker fullspektrede ekstrakter av høy kvalitet, som har blitt bekreftet å være fri for forurensninger via uavhengig tredjeparts testing.

Du kan bruke nesten hvilken som helst form for CBD for å oppnå betennelsesdempende fordeler, men vi anbefaler å finne en olje med høy styrke på grunn av enkelhet i bruk, kostnadseffektivitet og lang holdbarhet.

Referanser

1. Nagarkatti, P., Pandey, R., Rieder, S. A., Hegde, V. L., & Nagarkatti, M. (2009). Cannabinoids as novel anti-inflammatory drugs. Future medicinal chemistry, 1(7), 1333-1349.
2. Tsuji, F., Murai, M., Oki, K., Inoue, H., Sasano, M., Tanaka, H., … & Aono, H. (2010). Effects of SA13353, a transient receptor potential vanilloid 1 agonist, on leukocyte infiltration in lipopolysaccharide-induced acute lung injury and ovalbumin-induced allergic airway inflammation. Journal of pharmacological sciences, 112(4), 487-490.
3. Derocq, J. M., Jbilo, O., Bouaboula, M., Ségui, M., Clère, C., & Casellas, P. (2000). Genomic and Functional Changes Induced by the Activation of the Peripheral Cannabinoid Receptor CB2 in the Promyelocytic Cells HL-60 POSSIBLE INVOLVEMENT OF THE CB2 RECEPTOR IN CELL DIFFERENTIATION. Journal of Biological Chemistry, 275(21), 15621-15628.
4. Jan, T. R., Farraj, A. K., Harkema, J. R., & Kaminski, N. E. (2003). Attenuation of the ovalbumin-induced allergic airway response by cannabinoid treatment in A/J mice☆. Toxicology and applied pharmacology, 188(1), 24-35.
5. Srivastava, M. D., Srivastava, B. I. S., & Brouhard, B. (1998). Δ9 tetrahydrocannabinol and cannabidiol alter cytokine production by human immune cells. Immunopharmacology, 40(3), 179-185.
6. Dvorak, M., Watkinson, A., McGlone, F., & Rukwied, R. (2003). Histamine induced responses are attenuated by a cannabinoid receptor agonist in human skin. Inflammation research, 52(6), 238-245.
7. Kozela, E., Pietr, M., Juknat, A., Rimmerman, N., Levy, R., & Vogel, Z. (2010). Cannabinoids Δ9-tetrahydrocannabinol and cannabidiol differentially inhibit the lipopolysaccharide-activated NF-κB and interferon-β/STAT proinflammatory pathways in BV-2 microglial cells. Journal of biological chemistry, 285(3), 1616-1626.
8. Vuolo, F., Petronilho, F., Sonai, B., Ritter, C., Hallak, J. E., Zuardi, A. W., … & Dal-Pizzol, F. (2015). Evaluation of serum cytokines levels and the role of cannabidiol treatment in animal model of asthma. Mediators of inflammation, 2015.
9. Kaplan, B. L., Springs, A. E., & Kaminski, N. E. (2008). The profile of immune modulation by cannabidiol (CBD) involves deregulation of nuclear factor of activated T cells (NFAT). Biochemical pharmacology, 76(6), 726-737.
10. Ruhaak, L. R., Felth, J., Karlsson, P. C., Rafter, J. J., Verpoorte, R., & Bohlin, L. (2011). Evaluation of the cyclooxygenase inhibiting effects of six major cannabinoids isolated from Cannabis sativa. Biological and Pharmaceutical Bulletin, 34(5), 774-778.