Hva er tvangslidelse/OCD?

OCD er en angstlidelse som involverer hyppige, tilbakevendende tanker og besettelser. Det får ofte folk til å utvikle en sterk trang for å gjøre noe repetitivt eller tvangsmessig – ofte referert til som tics.

Tvangstankene og oppfordringene hos de berørte kan bli forstyrrende i hverdagslivet – noe som gjør sosial samhandling, endringer i rutiner og produktivitet vanskeligere enn det som er normalen.

Eksempler på atferd som kan være påvirket av tvangslidelse:

• Sjekke ting
• Rengjøring
• Hyppig kremting
• Teller ting om og om igjen
• Gjennomgåelse av bestemte rutiner
• Tvinge andre til å følge strenge rutiner
• Spillavhengighet (gambling)
• Hårnapping (Trikotillomani)
• Håndvask
• Overdreven hamstring
• Nervøse tics (blunking, muskelspasmer)
• Gjentakelse av ord eller uttrykk
• Hudplukking

Hva forårsaker OCD?

Frykt og angst er normale menneskelige responser. Evolusjonært bruker vi disse instinktive responsene til å håndtere potensielt livsfarlige trusler, for eksempel dersom vi skulle komme ansikt til ansikt med et sultent rovdyr.

Følelser av frykt og angst er ment å være kortvarige og i passende proporsjon til situasjonen vi befinner oss i. Dette betyr at mengden av angst og stress vi opplever skal være nok til å gi oss en fordel for å komme ut av fare (som å enten bekjempe det rovdyret eller løpe bort til sikkerhet), men ikke så mye at det får oss til å fryse fast av ren frykt.

Når faren er borte, og vi er tilbake i sikkerhet, bør følelser av angst og stress avta.

Stressresponsen kan imidlertid bli dysfunksjonell på flere forskjellige måter, noe som fører til angstlidelser som OCD.

Tegn på dysfunksjonell stressrespons:

1. Stressresponsen varer for lenge
2. Intensiteten av stressresponsen er unødvendig høy for situasjonen
3. Stressresponsen aktiveres oftere enn nødvendig

Eventuelle problemer med stressresponsen kan føre til problemer over tid. Vi refererer til disse forholdene som «svekket adaptasjon» – det beskriver tilfeller hvor evnen til å tilpasse seg og reagere på stress, ikke lenger virker på riktig måte.

Angst er paraplybetegnelsen for denne form for nevrologisk lidelse, men det er mange forskjellige tilstander forbundet med en dysfunksjonell adaptasjon til stress, inkludert OCD.

Medisinske tilstander knyttet til dysfunksjonell stress-adaptasjon

• Generell angstlidelse
• Sosial angstlidelse
• Panikklidelse
• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
• Tvangslidelse (OCD)

Viktigheten av stress-adaptasjon

Alt liv på jorden står overfor en eller annen form for stress. I den naturlige verden kommer dette stresset vanligvis i form av miljøforandringer, temperatur, sult og møter med andre mennesker eller dyr.

Vår evne til å tilpasse oss til stress hjelper oss med å håndtere disse situasjonene. Når det er for kaldt ute, aktiverer stressresponsen det metabolske systemet for å øke kroppstemperaturen.

Når vi møter et ondsinnet og truende dyr eller menneske, gir stressresponsen oss et løft i energinivået for å hjelpe oss med å enten kjempe eller flykte til sikkerhet.

I den moderne verden aktiveres denne samme stressresponsen av ikke-livstruende stressfaktorer – og det kan foregå hele dagen. Hvis vår stress-adaptasjon ikke fungerer optimalt, begynner vi å oppleve svekkende bivirkninger av stressresponsen i unødvendige tilfeller.

Tenk på road rage – dette er et godt eksempel på en stressrespons som ikke tjener oss. At en annen sjåfør kutter inn foran oss, eller det å bli sittende i stillestående trafikk utløser en slik respons hos mange. Til tross for at andre sjåfører ikke kan høre oss, roper vi eller banner for oss selv – dette medfører selvsagt ingen endring i situasjonen.

En person som har sterke reflekser for stress-adaptasjon vil finne det lettere å unngå raseri.

Faktorer som kan føre til at stressresponsen blir dysfunksjonell:

• Rekreasjonell og farmasøytisk bruk av legemidler
• Ernæringsmessige mangler
• Røyking
• Eksponering for tungmetaller
• Aspergers syndrom
• Autismespekterforstyrrelser
• Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD)
• Huntingtons sykdom
• Narkotikamisbruk
• Regelmessige stressfylte opplevelser

Medikamenter som brukes til å behandle OCD

• Selektive serotoninreopptakshemmere (Celexa, Lexapro, Prozac, Zoloft)
• Selektive noradrenalin- og serotoninreopptakshemmere (Pristiq, Khedezla)
• Benzodiazepiner (Xanax, Klonopin, Librium)
• Monoamino-oksidasehemmere (Marplan, Nardil, Emsam)
• Tricykliske antidepressiva (Amitriptylin, Doxepin)
• Selektive 5-HT1-reseptoragonister
• Antikonvulsiva (Clonazepam)

Guide til bruk av CBD for håndtering av OCD

Selv om det foreløpig ikke har blitt utført og publisert noen forskningsstudier om effekten av CBD for personer med OCD, finnes det mye forskning som fremhever fordelene med CBD på andre former for angst.

Samlet sett inneholder fordelene ved CBD for OCD og angst som helhet:

• Regulerer nivået av serotonin i hjernen for å stabilisere humør
• Forbedrer endocannabinoid-systemet for å regulere aktivitet i sentralnervesystemet
• Øker GABA-nivåene for å gi en beroligende effekt på sinnet
• Forbedrer bivirkninger av OCD som for eksempel søvnløshet og muskelspenning

Mange av studiene som undersøkt CBD sin effekt på angst har kartlagt noen av de spesifikke biokjemiske prosessene som forårsaker disse fordelene:

1. CBD samhandler med endocannabinoid-systemet (CB1- og CB2-reseptorer)
2. CBD aktiverer de vanilloide smertereseptorene (TRPV1)
3. CBD aktiverer serotoninreseptorene (5HT1A).

Alle disse spesifikke reseptorene har vist seg å være involvert i reguleringen av frykt- og angstrelatert atferd [4–7].

Ved å gi støtte til et dysfunksjonelt stressresponssystem, kan vi lindre den underliggende årsaken til OCD og andre angstlidelser.

Den generelle effekten av – og formålet med – dette er å redusere uhensiktsmessige (overdrevne) stressreaksjoner og å hjelpe stressresponsen å skru seg av raskere etter en stressende episode.

Hva forskningen sier om CBD og OCD

Som sagt finnes det nesten ingen forskning som ser eksplisitt på samspillet mellom CBD og OCD.

Imidlertid er det nok av utmerket forskning som støtter bruken av CBD for andre angstlidelser.

En 2015 preklinisk studie som undersøkte potensielle nye behandlingsmetoder for angstlidelser ved bruk av CBD konkluderte med at:

«Prekliniske bevis demonstrerer definitivt CBDs effektivitet ved å redusere angstrelatert atferd relatert til flere lidelser, inkludert PTSD, generell angstlidelse, panikklidelse, tvangslidelse og sosial angstlidelse, med en merkbar mangel på angstskapende effekter.»

Selv om mer spesifikk forskning er nødvendig for å undersøke bruken av CBD for OCD, er de foreløpige funnene lovende. Tilstandens kompleksitet gjør det utfordrende for forskerne å komme med noen avgjørende uttalelser om emnet. Tvangslidelse kommer ofte sammenblandet med andre medisinske forhold – noe som kompliserer diagnosen.

Komme i gang med CBD for håndtering av OCD

Å starte med CBD er enkelt. Det første trinnet er å bestemme hvilken type produkt du vil ha, og deretter avgjøre hvilken dose du sannsynligvis trenger. Når du har denne informasjonen, er alt du trenger å gjøre er å finne et produkt som samsvarer med beskrivelsen du har kommet frem til.

Du kan til og med gjøre ekstra undersøkelser ved å bla gjennom vår gjennomgang av det aktuelle produktet for å se om vi anbefaler det eller ikke, og få mer informasjon om hvordan pris, styrke og kvalitet kan sammenlignes med andre produkter i samme klasse.

Trinn 1: Vurder ulike typer CBD-produkter

CBD er den aktive komponenten i flere forskjellige produkttyper.

Det finness kapsler, oljer og tinkturer samt spiselige og smørbare produkter. Hver av disse har sitt eget sett med fordeler og ulemper, og ikke alle passer for hver eneste person.

Det klart vanligste valget er CBD-olje, men kapsler og spiselige produkter er også gode alternativer for personer som lider av OCD eller andre former for angst.

CBD-olje blir tatt ved å måle den ønskede dosen ved hjelp av en (ofte) medfølgende dråpetelleren. Du kan plassere oljen under tungen for raskere absorpsjon eller svelge med en gang – begge metodene virker like bra.

Kapsler og spiselige produkter forenkler doseringen ytterligere fordi de har blitt målt på forhånd i bestemte doser. Ulempen er at disse har en tendens til å være litt dyrere enn oljer, og at dosen ikke kan fininnstilles med like nøyaktig grad av spesifisitet.

Trinn 2: Vurder optimal startdose

Alle reagerer forskjellig på CBD. Noen mennesker trenger en ganske lav dose, mens andre trenger en stor dose – alt avhenger av dine gener og spesifikke symptomer.

Derfor finnes det ikke én anbefaling for riktig dosering.

Generelt har personer med mild til moderat tvangslidelse rapportert at en dose som anses for å være lav-til middels styrke er nok til å gi avlastning fra symptomene. For mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med en høy dose for å oppnå de samme fordelene.

Bruk tabellen nedenfor for å finne generelle retningslinjer for dosering i henhold til din vekt og ønsket styrke. Husk at denne tabellen kun er veiledende. Dosen kan variere mye fra person til person, så begynn alltid lavt og bygg deretter gradvis opp til høyere doser gradvis når du vet hvordan det påvirker deg individuelt.

Anbefalt styrke for OCD er alt fra lav til høy styrke, avhengig av tilfellets alvorlighetsgrad.

Beregnet daglig CBD-dose basert på vekt og styrke (i mg CBD):

Trinn 3: Les produktomtaler før du kjøper

Nå som du har bestemt deg for hvilken type produkt du vil ha, og har en idé om dosen du sannsynligvis trenger, er det på tide å begynne å handle.

Ikke alle CBD-produkter er de samme, og det finnes mange oljer og andre produkter av dårlig kvalitet på markedet.

Ta en titt gjennom våre vurderinger og omtaler som ser nærmere på produktene og selskapene du er interessert i å kjøpe fra, for å se hvordan disse sammenlignes med konkurrentene i pris, styrke og med konkurransen.

Endelig dom: CBD for å motvirke tvangslidelse

Det finnes foreløpig ingen dedikerte studier som omhandler bruk av CBD for OCD, så vi kan ikke gi et endelig svar på hvorvidt det hjelper eller ikke – men det finnes mange gode publiserte studier på CBD for motvirking av angst. Siden OCD er en form for angst og involverer mange av de samme bivirkningene og underliggende patologier som andre former for angst, er det høyst sannsynlig at CBD-tilskudd kan forbedre symptomer på OCD.

For å få mest mulig ut av ditt CBD-tilskudd, anbefaler vi at du samtidig tar andre tiltak for å lindre symptomer, og at du alltid følger råd fra legen din.

Hvis du velger å bruke CBD for å behandle dine OCD-symptomer, må du sørge for at du finner et produkt av høy kvalitet, helt fri for forurensende innhold – enkelte kjemiske forbindelser (som plantevernmidler eller tungmetaller) kan forverre symptomene ytterligere.

Bruk våre vurderinger og omtaler som en ressurs for å vurdere et selskap før du kjøper. Slik kan du forsikre deg om at du ikke blir lurt, eller kjøper forurensede eller ineffektive produkter.

Referanser

1. Conelea, C. A., Walther, M. R., Freeman, J. B., Garcia, A. M., Sapyta, J., Khanna, M., & Franklin, M. (2014). Tic-related obsessive-compulsive disorder (OCD): phenomenology and treatment outcome in the Pediatric OCD Treatment Study II. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 53(12), 1308-1316.
2. Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R., & Walters, E. E. (2005). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of general psychiatry, 62(6), 593-602.
3. Blessing, E. M., Steenkamp, M. M., Manzanares, J., & Marmar, C. R. (2015). Cannabidiol as a potential treatment for anxiety disorders. Neurotherapeutics, 12(4), 825-836.
4. Izzo, A. A., Borrelli, F., Capasso, R., Di Marzo, V., & Mechoulam, R. (2009). Non-psychotropic plant cannabinoids: new therapeutic opportunities from an ancient herb. Trends in pharmacological sciences, 30(10), 515-527.
5. Campos, A. C., Moreira, F. A., Gomes, F. V., Del Bel, E. A., & Guimaraes, F. S. (2012). Multiple mechanisms involved in the large-spectrum therapeutic potential of cannabidiol in psychiatric disorders. Phil. Trans. R. Soc. B, 367(1607), 3364-3378.
6. Robson, P. J., Guy, G. W., & Di, V. M. (2014). Cannabinoids and schizophrenia: therapeutic prospects. Current pharmaceutical design, 20(13), 2194-2204.
7. McPartland, J. M., Duncan, M., Di Marzo, V., & Pertwee, R. G. (2015). Are cannabidiol and Δ9‐tetrahydrocannabivarin negative modulators of the endocannabinoid system? A systematic review. British journal of pharmacology, 172(3), 737-753.