Hva er migrene?

Migrene er en type alvorlig tilbakevendende hodepine.

I mange tilfeller påvirker denne typen hodepine bare en side av hodet og forårsaker bankende smerter.

Migrene varer vanligvis 2-8 timer, men kan i enkelte tilfeller vare i opptil tre dager.

Sammen med hodepine, opplever man med migrene også ofte andre symptomer som kvalme, følsomhet overfor lys, lyd og lukter, samt synsforstyrrelser.

Migrenens fire faser

Migrene har en tendens til å ha forskjellige faser. Disse er ikke alltid til stede, og de kan variere vesentlig fra en episode til den neste.

Fase 1: Prodromalfasen

Denne fasen kan begynne enten dager, timer eller minutter før et migreneanfall – det er et vanlig tegn som advarer om at en migrene snart vil inntreffe.

Det innebærer et bredt spekter av symptomer som vises før selven hodepine setter inn. Folk med kronisk migrene pleier som regel å tilegne seg evnen til å gjenkjenne utløsende faktorer og tidlige symptomer. Når slike symptomer oppstår, er det lurt å benytte seg av preventive medisiner.

Noen vanlige symptomer på prodromalfase inkluderer:

• Irritabilitet
• Depresjon
• Eufori
• Muskelsmerter og stivhet
• Forstoppelse ELLER diaré
• Tretthet
• Sug etter mat
• Følsomhet overfor sansestimulering (lys, lyd, lukt, smak, berøring)

Fase 2: Aurafasen

I aura-fasen opplever mennesker endringer i deres syn og/eller oppfatning. Det kan forandre måten farger ser ut, hvordan vi tolker lukter og smaker, og kan drastisk endre humøret vårt.

Aurafasen varer vanligvis rundt 1 til 2 timer.

For de fleste som opplever regelmessig migrene, er dette den mest pålitelige indikasjonen på at et anfall er nært forestående. Noen mennesker kan til og med anslå hvor alvorlig migrenen vil være ut fra alvorlighetsgraden av aurafasen.

Symptomer på aurafasen kan omfatte:

• Synsforstyrrelser
• Endringer i oppfatning av smak, lys, lukt, lyd og berøring
• Tale- eller språkproblemer
• En snurrende følelse
• Muskelsvakhet
• Auditive eller visuelle hallusinasjoner
• Paranoia
• Tretthet

Fase 3: Smertefasen

Dette er hovedfasen vi tenker på når vi snakker om migrene.

Denne fasen kan variere mye i alvorlighetsgrad og er vanligvis svært uforutsigbar, selv hos personer som opplever regelmessig migrene.

I de fleste tilfeller påvirker migrene bare én side av hodet, men kan også påvirke begge sider samtidig. Noen føler smerten på forsiden av hodet, noen på baksiden, og andre i midten.

Symptomer på smertefasen inkluderer:

• Svært bankende hodepine
• Sensitivitet til sanseinntrykk (lys, lyd, smak, lukt, berøring)
• Kvalme/oppkast
• Tåkete syn
• Taleproblemer
• En snurrende følelse
• Hyppig vannlating
• Blek hud
• Svette
• Forstoppelse eller diaré
• Nakkesmerte
• Forvirring
• Irritabilitet

Fase 4: Postdromalfasen

Postdromalfasen inntreffer etter at en migrene har begynt å avta.

Mange mennesker som opplever dette sier at det minner om en bakrus, men at det kan vare i flere dager. Noen vil til og med føle trykk eller mild smerte på de stedene hvor migrenen tok sted.

Det kan føre til at folk føler seg trette og deprimerte i flere dager etter hendelsen.

I enkelte tilfeller kan folk oppleve at de i denne fasen føler seg usedvanlig årvåkne og klare i toppen. Noen har til og med rapportert at de opplever en euforisk tilstand så lenge som i opptil en hel uke etter hendelsen.

Årsakene til migrene

Migrene har en tendens til å være svært ugripelig for forskere, selv om forståelsen for de grunnleggende årsakene har blitt forbedret. Anfall er imidlertid vanskelig å forutsi, og de er fremdeles enda vanskeligere å spore tilbake til en bestemt årsak.

Fra stress og hormonnivåer til allergi og kjemisk eksponering – disse er alle betraktet som faktorer og potensielle årsaker til migrene, men dette kan variere mye fra person til person.

Andre utløsende årsaker:

1. Psykisk – Stress, følelsesmessig engstelse
2. Endogen – Hormonendringer, fasting, utmattelse, søvnvansker
3. Eksogen – Enkelte typer mat (sjokolade, vin, modnet ost, osv.), alkohol, røyk, allergener, nitrater, orale prevensjonsmidler, glutamat, tyramin
4. Annet – Vær, sterke farger, dufter, temperaturendringer, høydemeter

En av de viktigste faktorene undersøkt av nylig forskning relatert til migrene er hormonnivåer.

Dette skyldes at migrene er vanligere hos unge gutter like før puberteten og er 2 eller 3 ganger mer sannsynlig hos kvinner enn menn. I tillegg har migrene en tendens til å avta i sammenheng med graviditet og overgangsalder.

Alle disse faktorene kan spores tilbake til svingninger i hormonnivå, selv om forskere fremdeles ikke vet nøyaktig hvordan dette virker.

Det er flere fremtredende teorier om den faktiske årsaken til hormonrelatert migrene, inkludert:

1. Serotonin/blodplate-teori
2. Sensibilisering av perifere og sentrale hjerneområder fra betennelse
3. Muskelspasmer i blodårer og arterier

1. Serotonin/blodplate-teori

Serotonin er en nevrotransmitter og har mange roller i kroppen. Det regulerer store deler av vårt følelsesliv, seksualfunksjon, hormonbalanse og minne.

En av de ledende teoriene for årsaken til migrene er en overdreven frigjøring av serotonin fra blodplater.

Hva betyr dette?

En blodplate er en type celle som flyter rundt i blodet. Disse spiller blant annet en viktig rolle i måten vi overvåker og kontrollerer betennelse i kroppen. En av måtene vi gjør dette er ved å frigjøre små mengder serotonin.

I noen tilfeller kan disse blodplatene overreagere overfor situasjonen og slenge store mengder serotonin inn i blodet. Dette fører til at nærliggende områder i kroppen vår går inn i en sjokktilstand [1].

Når dette skjer i blodkarene i hjernen, kan det forårsake symptomer som alvorlig smerte, desorientering og overfølsomhet overfor sansestimuli som syn og lukt.

Dette betyr at dersom vi kan stoppe overdreven frigjøring av serotonin fra blodplater, kan det hende at vi kan stoppe eller forhindre migrene.

2. Betennelse

Vi trenger betennelse for å holde oss friske.

Det er kroppens metode for å fange og ødelegge invaderende bakterier og virus. Betennelse fremmer gjenoppretting og forhindrer ytterligere skade på kroppen ved å forårsake smerte og rødhet som påminner oss om å være forsiktig med den delen av kroppen.

Dessverre kan betennelse komme ut av kontroll og dermed forårsake mange ulike helseproblemer for kroppen.

Migrene er et eksempel på slike problemer.

Et protein som finnes i cellene, kjent som NF-κB, er ansvarlig for å regulere dannelsen av inflammatoriske forbindelser i cellene.

NF-kB er en viktig drivende faktor bak migrene. Når dette proteinet går ut av balanse, kan det føre til overbelastning av inflammatoriske budbringere (IL-1B, IL-6 og TNF-a). Disse budbringerne utløser deretter en bølge av betennelse og smerte i nervesystemet. [2].

Siden disse budbringerne er kortvarige, avtar problemet vanligvis i løpet av få timer, noe som fører til at migrenen gradvis forsvinner.

Denne årsaken er spesielt vanlig hos personer som pleier å reagere på mat mat og andre allergener. Personer som lider av astma og høysnue har også høyere risiko for migrene forårsaket av denne effekten.

Dette betyr at dersom vi kan stoppe overaktivering av NF-kB, kan vi muligens forhindre migrene.

3. CSD/muskelspasmer i blodårer og arterier

Alle våre arterier har et tynt lag med muskler rundt seg.

Disse musklene er utviklet til å utvide og trekke seg sammen for å kontrollere blodtrykket og for å tillate oss å omdirigere blod inn i vitale organer som hjernen når det er nødvendig.

For eksempel gjør vi dette når vi er ute i kaldt vær.

For å bevare kjernetemperaturen i kroppen vil blodkarene i våre hender, føtter og nese stramme seg inn for å senke blodstrømmen i området. Dette bidrar til å holde det varme blodet nærmere kroppens indre vitale organer.

Det er også andre grunner til å omdirigere blod, for eksempel etter et måltid når vi trenger mer blod i fordøyelseskanalen, eller etter en traumatisk skade der vi må bringe frisk oksygen og næringsstoffer til det skadede området.

Dette systemet er spesielt følsomt i de delikate områdene funnet i hjernen.

Noen ganger kan musklene som styrer blodårene gå inn i spasme og forårsake alvorlig migrene.

Dette betyr at dersom vi kan stoppe overdrevne vaskulære spasmer blant arteriene som fôrer hjernen, kan vi stoppe migrene.

Behandlinger for migrene

Behandling av migrene involverer mye prøving og feiling.

Dette er fordi medisinene som brukes til å håndtere noen av de tre årsakene til migrene er forskjellige.

Hvis en medisin ikke virker, vil legene vanligvis gå videre til en annen.

De fleste som lider av migrene bruker reseptfrie legemidler som Paracetamol, Ibuprofen og Aspirin, men dette bidrar bare til å dempe anfallets intensitet. De hjelper veldig lite med faktisk å fjerne en migrene, og er sjelden sterke nok til å fullstendig lindre symptomene.

Leger vil bruke en rekke forskjellige medisiner for å prøve å stoppe forekomsten av migrene, inkludert:

• Koffein
• Botox
• Ergot-alkaloider
• Divalproex/Valproat
• Eletriptan
• Natriumvalproat
• Frovatriptan
• Almotriptan
• Metoprolol
• Naratriptan
• Propranolol
• Rizatriptan
• Sumatriptan
• Topiramat
• Zolmitriptan

De fleste av disse legemidlene medfører en lang rekke negative bivirkninger, inkludert sår, hjerteinfarkt, nyreskade og slag. For enkelte gir disse legemidlene kun minimal lindring fra migrene. 

Av denne grunn har mange av de som lider av tilbakevendende migrene vendt seg til alternative medisinsk kilder.

Urtemedisin for migrene

Generelt sett finnes det åpenbare fordeler med konvensjonell medisin over plantebasert medisin. Dette er imidlertid ikke tilfelle for migrene hodepine.

Mange urter har velkjente fordeler i behandlingen og forebyggingen av migrene.

Matrem, for eksempel, er en liten plante i tusenfryd-familien som tilbyr direkte forbedringer for alle de tre prosessene som antas å forårsake migrene hodepine [15].

En annen plante som har vist betydelige fordeler ved å behandle både årsakene og symptomene på migrene, er cannabisplanten.

Planter som disse inneholder ofte dusinvis, om ikke hundrevis av forskjellige kjemikalier. I motsetning til legemidler, gjør dette det vanskelig å kvantifisere plantens presise effekter, noe som gir dem den ekstra fordelen av å gi det som ofte kalles en mangesidig tilnærming til behandling.

Dette betyr at de ulike kjemikaliene som finnes i cannabis gir lignende fordeler for en medisinsk tilstand, men at de gjør dette via ulike mekanismer.

For eksempel inneholder cannabisplanten så mange som 80 forskjellige cannabinoider og godt over 100 forskjellige terpener i bladene og harpiksen.

Noen av disse bidrar til å stoppe arterielle spasmer, andre stabiliserer immunceller og andre områder.

Ved å tilby flere behandlingsmuligheter for en bestemt tilstand, kan cannabis potensielt ha en bedre sjanse til å fikse problemet.

Dette er en vanlig teknikk som onkologer bruker til å bekjempe kreft. Ved å bruke en cocktail av kjemoterapeutiske legemidler, hver med litt forskjellige virkemåter, er det en langt større sjanse til å velge den rette og helbrede pasientens kreft.

Cannabis for motvirking av migrene

Marihuana har blitt brukt til å behandle hodepine siden minst 1700-tallet.

Planten evner å oppnå dette på flere ulike måter:

1. Det forhindrer frigivelsen av serotonin fra blodplater

Vi har lenge vært klar over muligheten for at cannabis hemmer frigjøring av serotonin fra blodplatene i kroppen [4]. THC gjør dette direkte, mens CBD gjør det indirekte gjennom kroppens viktigste naturlige endocannabinoid, kjent som anandamid. [5].

Denne effekten bidrar til både å forebygge og behandle migrene forårsaket av overdreven frigivelse av serotonin fra blodplater.

Interessant nok er denne samme effekten også ansett som en av de viktigste måtene CBD kan brukes til å behandle kvalme og oppkast, som også er vanlige symptomer forbundet med migrene.

2. CBD fungerer betennelsesdempende

En av måtene som marihuana ble brukt til å behandle hodepine i fortiden, var ved å pakke våte blader rundt hodet og nakken i flere timer av gangen [6]. Denne praksisen, hovedsakelig dokumentert blant sumererne, forekom sannsynligvis som direkte resultat av disse betennelsesdempende effektene.

Moderne behandlinger av migrene involverer ofte betennelsesdempende midler som aspirin eller paracetamol.

CBD utøver sine effekter gjennom en rekke forskjellige inflammatoriske prosesser, inkludert adenosin [8], samt to av de viktigste inflammatoriske kjemiske forbindelsene knyttet til NF-kB (nevnt ovenfor) [9], som regnes som en av de primære potensielle årsakene til migrene.

3. CBD stopper vaskulære spasmer

Trillingnerven er i hovedsak ansvarlig for å forårsake at karsystemet i hjernen spasmer ut av kontroll – spesielt med hensyn til klasehodepine og migrene.

En av hovedårsakene til dette er hyperaktivitet som involverer N-metyl-D-aspartat (NMDA)/glutamat-systemet. Dette systemet er ansvarlig for å forårsake mange av de stimulerende aktivitetene i hjernen.

Det er som gasspedalen i bilen: Når den blir aktivert, øker omdreiningstallet og bilen går raskere.

En tilsvarende mekanisme finnes i hjernen. Når NMDA-systemet er aktivt, brenner dine nevroner raskere og raskere.

I likhet med en bil, har hjernen også en bremsepedal. Vi kaller denne Gamma-aminosmørsyre – eller GABA. Det bremser oss ned og hjelper oss med å slappe av, og har direkte motsatt effekt fra NMDA.

I noen tilfeller kan NMDA-aktivitet gå ut av kontroll, noe som forårsaker at trillingnerven som styrer det vaskulære systemet i hjernen går amok og spasmer. Dette resulterer i alvorlige migrene, som kan vare i timesvis.

CBD demper denne prosessen ved å tråkke på bremsepedalen (GABA) [10], redusere turtallet, og stoppe det funksjonsforstyrrede arterielle systemet.

4. Det blokkerer smerteoverføring

En av CBDs viktigste egenskaper er evnen til å blokkere overføringen av smerte.

CBD er en mester-modulator. Dette betyr at denne kjemiske forbindelsen ikke fungerer på én enkelt måte, noe som ville ha tvunget CBD til å bevege seg i én bestemt retning.

I stedet øker det kroppens evne til å regulere seg selv.

Det er som å gi arbeiderne på en byggeplass tilgang til bedre verktøy. De gjør samme jobb 

som før, bare bedre og mer effektivt.

Selvfølgelig er dette en forenkling av hva som foregår, men det er viktig å kunne forstå hvordan CBD blokkerer smerte.

Smerte er nyttig for kroppen fordi den advarer oss når noe ikke stemmer. Imidlertid kan det virke mot oss når smerten blir så alvorlig at det blir svekkende.

Derfor har kroppen en rekke forskjellige prosesser som har som oppgave å regulere hvor mye smerte vi faktisk oppfatter. Som å leke med volumkontrollen på et stereoanlegg, skrur disse opp følelsen av smerte når vi trenger å føle mer av det, og ned når det begynner å påvirke oss negativt.

Med migrene blir “smertevolumet” økt til maksimum styrke.

CBD bidrar til å fremme prosessene som er ment å kontrollere dette ved å beordre noen av de reseptorene (som TRPV1 og opioidreseptorene) som er ansvarlig for å øke volumet, om å slå volumet tilbake til et passende nivå.

Slik bruker du CBD-olje for å motvirke migrene

Nå som vi har gått over hvordan migrene fungerer, og hvordan CBD og andre cannabinoider kan brukes til å forebygge eller behandle dem, la oss snakke om riktig måte å bruke CBD-oljen effektivt på.

Dosering CBD

Å vite hvilken dose av CBD man skal ta kan være en utfordring, særlig siden folk har en tendens til å reagere annerledes.

For enkelte er en liten dose alt som trengs for å produsere effekter, mens andre trenger langt større doser. Dette kan gjøre det vanskelig for dosering med det første, men etterhvert som du forstår hvordan det virker i kroppen din, er det veldig enkelt.

Det finnes noen generelle retningslinjer for dosering av CBD som du kan følge for å finne ut den omtrentlig riktige startdosen, og hvordan du deretter kan fininnstille dosen på en effektiv måte.

Med det sagt er det viktig å merke seg at mange av de som er utsatt for migrene, har en tendens til å være mer følsomme overfor kjemikalier. Av denne grunn anbefaler vi at du starter litt under den laveste anbefalte dosen for din kroppsvekt, og trapper sakte opp derfra.

Hvor lenge skal jeg bruke CBD-olje for migrene?

Nøkkelen til å bruke CBD-olje effektivt for migrene er å bruke det regelmessig over lange perioder.

Ved å ta små doser av oljen hele dagen – vanligvis en gang om morgenen og en gang om kvelden – vil du kunne forbedre kroppens naturlige evne til å opprettholde balanse og unngå et forstyrrende migreneanfall.

Mange som tar CBD-olje for dette, vil øke dosen når de føler at et migreneanfall er i ferd med å skje for å stoppe det helt, eller redusere den alvorlighetsgraden.

For eksempel kan en person som lider av migrene ta 5 mg CBD om morgenen og 5 mg om kvelden de fleste dager. Når de føler at en migrene er på vei, tar de ytterligere 5 mg hver 2. eller 3. time frem til følelsen senker seg.

Konklusjon

Migrene er mange ting – normalt, svekkende og mystisk.

Leger og nevrologer har fremdeles ikke en ordentlig forklaring på hva som forårsaker dem eller hvordan man stopper dem.

Det er imidlertid mange lovende teorier som vi kan begynne med når vi ser etter behandlingsalternativer for tilstanden.

I senere år har CBD-olje vært stormet frem som en nytt og effektivt behandlingsalternativ som også virker forebyggende mot migrene. Det fungerer gjennom flere ulike, men samtidig relaterte prosesser for å motstå de prosessene som ligger bak migrene.

Sannsynligvis vil vi se at denne bruken av CBD og CBD-olje blir en standard behandlingsmetode for lidelsen i de neste årene, etterhvert som mer og mer forskning setter lys på de utrolige fordelene ved denne planteekstrakten.

Referanser

1. Cloutier, N., Allaeys, I., Marcoux, G., Machlus, K. R., Mailhot, B., Zufferey, A., … & Zhi, H. (2018). Platelets release pathogenic serotonin and return to circulation after immune complex-mediated sequestration. Proceedings of the National Academy of Sciences, 201720553.
2. Bruno, P. P., Carpino, F., Carpino, G., & Zicari, A. (2007). An overview on immune system and migraine. European review for medical and pharmacological sciences, 11(4), 245.
3. Solomon, S., Lipton, R. B., & Harris, P. Y. (1990). Arterial stenosis in migraine: spasm or arteriopathy?. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 30(2), 52-61.
4. Volfe, Z., Dvilansky, A., & Nathan, I. (1985). Cannabinoids block release of serotonin from platelets induced by plasma from migraine patients. International journal of clinical pharmacology research, 5(4), 243-246.
5. Fan, P. (1995). Cannabinoid agonists inhibit the activation of 5-HT3 receptors in rat nodose ganglion neurons. Journal of neurophysiology, 73(2), 907-910.
6. Russo, E. (2001). Hemp for headache: An in-depth historical and scientific review of cannabis in migraine treatment. Journal of Cannabis Therapeutics, 1(2), 21-92.
7. Carrier, E. J., Auchampach, J. A., & Hillard, C. J. (2006). Inhibition of an equilibrative nucleoside transporter by cannabidiol: a mechanism of cannabinoid immunosuppression. Proceedings of the National Academy of Sciences, 103(20), 7895-7900.
8. Ryberg, E., Larsson, N., Sjögren, S., Hjorth, S., Hermansson, N. O., Leonova, J., … & Greasley, P. J. (2007). The orphan receptor GPR55 is a novel cannabinoid receptor. British journal of pharmacology, 152(7), 1092-1101.
9. Ribeiro, A., Ferraz-de-Paula, V., Pinheiro, M. L., Vitoretti, L. B., Mariano-Souza, D. P., Quinteiro-Filho, W. M., … & Hallak, J. E. (2012). Cannabidiol, a non-psychotropic plant-derived cannabinoid, decreases inflammation in a murine model of acute lung injury: Role for the adenosine A2A receptor. European journal of pharmacology, 678(1-3), 78-85.
10. Consroe, P., Benedito, M. A., Leite, J. R., Carlini, E. A., & Mechoulam, R. (1982). Effects of cannabidiol on behavioral seizures caused by convulsant drugs or current in mice. European journal of pharmacology, 83(3-4), 293-298.
11. Russo, E. (2001). Hemp for headache: an in-depth historical and scientific review of cannabis in migraine treatment. Journal of Cannabis Therapeutics, 1(2), 21-92.
12. M Leonardi, TJ Steiner, AT Scher, RB Lipton. (2005). The global burden of migraine: measuring disability in headache disorders with WHO’s Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). The journal of headache and pain, 429.