Hva er endokrine lidelser?

Det finnes hel rekke lidelser som kan forårsakes av funksjonsforstyrrelser i dette systemet. Noen av disse kan ved første øyekast virke ubeslektet, men det er viktig å merke seg at det endokrine systemet er svært vidstrakt – det involverer mange forskjellige organer i hele kroppen, som alle arbeider og samhandler med hverandre.

Vårt endokrine system er svært viktig for å opprettholde balanse i kroppen. Det regulerer alt fra energimetabolisme til produksjonen av røde blodceller.

Hos friske mennesker gir det endokrine systemet i konstante tilbakemeldinger til seg selv, og slår seg selv av og på for å holde ulike nivåene og verdiene og kroppen vår på et jevnt plan.

Når systemet kommer ut av balanse, faller det fra hverandre. Dette fører til helseproblemer, hvorav noen er mer alvorlige enn andre.

Eksempler på endokrine sykdommer

• Diabetes
• Metabolsk syndrom
• Fettleversykdom
• Osteoporose/Beinhelse
• Hashimotos tyreoiditt
• Cushings syndrom
• Graves sykdom
• Addisons sykdom
• Struma
• Hyperglykemi
• Hyperparathyroidism
• Menopause
• Fedme
• Polycystisk ovariesyndrom
• Turners syndrom

Oppsummering av effekten CBD har mot endokrine lidelser

Svart vil vi komme nærmere inn på detaljene om hvordan CBD kan hjelpe mot endokrine lidelser, men først, la oss oppsummere CBDs generelle effekter.

CBD er bare en av rundt 80 forskjellige cannabinoider som finnes i cannabisplanten.

Disse forbindelsene betraktes som cannabinoider på grunn av deres evne til å interagere med et system i kroppen vår kjent som endocannabinoid-systemet. Passende navn, ikke sant?

Endocannabinoid-systemet spiller en viktig rolle i kroppen ved å opprettholde homeostase. Dette refereres ofte enkelt og greit til som kroppens balanse. Interessant nok er dette også hva det endokrine systemet gjør.

Vi kommer nærmere inn på dette senere.

De to mest vesentlige cannabinoidreseptorene i kroppen er CB1-reseptorene og CB2-reseptorene.

CB1-reseptorer finnes i store mengder i i hypofysen og hypothalamus, som er ansvarlig for å kontrollere alle de andre endokrine organene.

CBD og andre cannabinoider kan gjenopprette balanse til dette systemet direkte gjennom hypothalamus og hypofysen, men også direkte på de endokrine organene.

Når helsen til disse organene forbedres, blir det lettere å kontrollere og regulere homeostase i kroppen.

Den beste CBD-oljen som skal brukes ved endokrine lidelser

Det finnes mange CBD-produkter på markedet i disse dager, og for å være helt ærlig er mange disse av dårlig kvalitet.

Det finnes CBD-isolater – disse har et høyt CBD-innhold, men en svakere synergieffekt.

Det finnes også fullspektrede hampekstrakter som ser bra ut på papiret, men som ikke leverer de påståtte resultatene.

Vi anbefaler å gå for et selskap som plasserer kvaliteten av CBD-ekstraktet synlig. Hvert parti av hver avling med cannabis vil alltid være litt forskjellig fra det forrige, selv om du følger nøyaktig samme protokoll hver gang.

Derfor er testing av hvert parti av største betydning når man produserer CBD-oljer. Ikke mange selskaper gjennomfører slike regelmessige prosedyrer.

Dette er grunnen til at vi anbefaler å lese vår artikkel om den beste kilden til CBD-olje for å finne ut hva som er best for deg.

Når du tar CBD-olje for kroniske eller alvorlige medisinske tilstander, inkludert endokrine sykdommer, er det viktig å bruke et produkt av høy kvalitet, inntatt i nøyaktige doser.

Nå som vi har oppsummert grunnleggende informasjon om CBD-olje, og du har fortsatt å lese videre, leter du sannsynligvis etter mer detaljert informasjon om hvordan alt dette fungerer.

La oss utdype litt.

En introduksjon til det endokrine systemet

Først og fremst vil vi komme med en grunnleggende forståelse av hvordan det endokrine systemet fungerer.

Det endokrine systemet består av ulike kjertler fordelt rundt omkring i hele kroppen, som samarbeider og spiller på lag med hverandre for å holde kroppen i balanse (homeostase).

Disse kjertlene skiller ut hormoner for å kommunisere med resten av kroppen.

Du kan tenke på det endokrine systemet som en bedrift.

Administrerende direktør er hypothalamus, og har kontor i hjernens sentrum. Den ser på organisasjonen som en helhet og bestemmer hvor endringer må gjøres for å sikre at selskapet – altså kroppen vår – holder seg på rett spor.

På samme måte som en administrerende direktør i et selskap, gjør ikke hypothalamus noen av disse endringene selv. Snarere delegerer den rollene til ulike avdelinger, som består av andre avdelingsledere i form av organer, for eksempel bukspyttkjertelen, binyrene, skjoldbruskkjertelen, og andre.

Hver av disse respektive kjertlene har altså ansvaret  for en bestemt og spesialisert avdeling De kontrollerer viktige funksjoner som for eksempel energimetabolisme, vekst, immunfunksjon, kroppstemperatur eller benstruktur.

Når sjefen hypothalamus instruerer, vender disse avdelingslederne seg til sine egne grupper med ulike hormoner og nevrotransmittere. Det er disse arbeidstakerne som faktisk gjennomfører endringene initiert av hypothalamus.

Dette systemet er i konstant feedback med seg selv, og sjekker kontinuerlig for å overvåke hvordan disse endringene implementeres, og hvilken effekt de har.

Grunnleggende om endokrine kjertler

Det er 9 endokrine kjertler i kroppen som anses som de mest vesentlige. Hver av disse regnes som en avdelingsleder med ansvar for et bestemt spesialiseringsområde, og ale disse reagerer direkte på ordre fra hypothalamus.

Her vil vi gå i detalj for hver enkelt av disse avdelingslederne, fremheve noen av de vanlige endokrine lidelsene som kan oppstå, og hvordan CBD og andre cannabinoider brukes til å forbedre funksjonen til disse organene/kjertlene.

1. Konglekjertelen

Konglekjertelen – også kjent som epifysen – er ansvarlig for å kontrollere søvnighet.

Den samler informasjon fra andre områder av hjernen som måler det synlige lysspekteret. Den er utformet for å reagere på endringer i dagslys fra blått lys til rødt lys.

Røde lysbølger er forbundet med tidlig morgen og sen ettermiddag når solen går opp eller ned. Solens vinkel da den skinner gjennom atmosfæren gjenspeiler de blå lysbølgene, slik at de mer gjennomtrengende røde lysbølgene kommer gjennom.

Dette hjelper oss å gjenkjenne når vi bør føle oss trøtte om natten.

Blått kommer kun gjennom atmosfæren når solen står rett overfor oss. Dette er lyset vi ser om dagen, og som konglekjertelen bruker til å beregne når vi skal være våkne.

Når konglekjertelen kun plukker opp rødt lys, skiller det ut søvnhormonet melatonin. Hvis dette avbrytes med blått lys, senkes utskillelsen av melatonin, noe som gjør det vanskelig for oss å sovne.

Effektene av blå og røde lysbølger er veldokumenterte. Store elektronikkprodusenter som Apple har begynt å inkorporere dette konseptet i designet sitt. Mange dataskjermer har nå et blålysfilter for å hindre at det blå lyset aktiverer konglekjertelen og påvirker søvn når man arbeider eller ellers bruker elektronikk på kveldstid.

Dysfunksjoner i konglekjertelen kan resultere i følgende forhold:

• Humørforstyrrelser
• Jetlag
• Insomnia

2. Hypothalamus

Som sagt har hypothalamus rollen som administrerende direktør i det endokrine systemet.

Den er ansvarlig for å kontrollere mesteparten av funksjonen til det endokrine systemet ved å delegere oppgaver til de ulike organene.

Hypothalamus regulerer:

• Kroppstemperatur
• Tørst og appetitt
• Vektkontroll
• Følelser
• Søvnmønster
• Libido
• Fødsel og reproduktiv helse
• Blodtrykk
• Hjertefrekvens
• Fordøyelsessystem

Hvis det oppstår problemer med hypothalamus, kan det forårsake problemer i andre deler i det endokrine systemet.

Funksjonsforstyrrelser i hypothalamus kan resultere i følgende helseproblemer:

• Hypopituitarisme
• Neurogen diabetes insipidus
• Hypothyroidism
• Hypertyreoidisme
• Spiseforstyrrelser

3. Hypofysen

Hvis hypothalamus er administrerende direktør, så er hypofysen visepresident.

Den lytter til meldinger som sendes fra hypothalamus og videresender denne meldingen til andre endokrine kjertler gjennom utskillelsen av hormoner.

Noen av disse hormonene inkluderer:

• Skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH)
• Luteiniserende hormon (LH)
• Follikkelstimulerende hormon (FSH)
• Prolaktin (PRL)
• Veksthormon (GH)
• Melanocytstimulerende hormon (MSH)
• Adrenokortikotropisk hormon (ACTH)

Hvis det oppstår problemer i hypofysen, kan det forårsake problemer i organene.

Funksjonsforstyrrelser i hypofysen kan resultere i følgende helseproblemer:

• Kronisk utmattelsessyndrom
• Lav libido
• Hodepine
• Menstruell uregelmessighet
• Infertilitet
• Erektil dysfunksjon
• Cushings syndrom
• Depresjon

4. Skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen er ansvarlig for å kontrollere stoffskiftet.

Hypofysen mottar informasjon fra hypothalamus, som den deretter videresender til skjoldbruskkjertelen.

Ved hjelp av hormoner instruerer hypofysen skjoldbruskkjertelen til å enten øke eller senke hastigheten.

På denne måten styrer skjoldbruskkjertelen i hovedsak hvordan vi bruker energi gjennom hele kroppen.

Skjoldbruskkjertelen kan øke stoffskiftet for å brenne mer energi, generere mer indre kroppsvarme, eller brenne overflødig fett.

Det kan også bremse stoffskiftet for å spare energi, og hjelpe oss å med kjøle ned kroppen i varmt vær ved å unngå overflødig varmeproduksjon som et biprodukt av metabolisme.

Det er to hovedproblemer som kan oppstå med dysfunksjonelle skjoldbruskkjertler, nemlig hypotyroidisme og hypertyreose.

I tilfeller av hypotyroidisme metaboliserer vi ikke nok, alt går for sakte, og vi blir trette og slitne. Tilstanden fører også til at det blir lettere å gå opp i vekt enn å gå ned.

I tilfeller av hypertyreoidisme metaboliserer vi derimot for raskt – vi kan utvikle angst, søvnløshet, diaré og hjertebank som en konsekvens. I motsetning til hypotyroidisme, blir det lettere å gå ned i vekt enn å gå opp.

5. Biskjoldbruskkjertelen (parathyroidea)

Biskjoldbruskkjertelen består av fire små kjertler som sitter bak skjoldbruskkjertelen. De kontrollerer kalsiumbalansen i kroppen og spiller derfor en viktig rolle i å opprettholde blod-pH-homeostase, så vel som kalsium-, fosfor- og benmetabolisme.

Akkurat som i skjoldbruskkjertelen, er det to hovedproblemer som kan skyldes en dysfunksjonell biskjoldbruskkjertel, nemlig hypoparatyreoidisme og hyperparatyreoidisme.

Hypoparatyreoidisme forstyrrer kroppens balanseforhold mellom kalsium og fosfor, og kan føre til langsiktige problemer med kardiovaskulærsystemet og nervesystemet. Det fører til at kalsiumnivået faller og at fosfornivået overstiger det som anses som sunne nivåer.

Hyperparatyreoidisme er en alvorlig medisinsk tilstand. Det fører til at kalsiumnivåene stiger, noe som resulterer i osteoporose, leddsmerter, nyrestein og svekket immunfunksjon.

6. Brisselen (thymus)

Brisselen er en slags politihøyskole for immunforsvaret. Det er der immunceller som T-lymfocytter modnes.

Immun- og blodceller blir først produsert i benmargen, før de reiser til brisselen hvor de deretter læres opp til å arbeide som noe som ligner snikmordere for immunsystemet.

Problemer med brisselen kan påvirke immunforsvaret og er en av hovedårsakene til autoimmune tilstander som myasthenia gravis og revmatoid artritt.

I disse sykdommene læres immuncellene opp til å angripe kroppen i stedet for invaderende patogener, noe som fører til målrettet skade på ledd eller vev i kroppen – tragisk nok utført av våre egne immunceller.

7. Binyrene

Binyrene er ansvarlige for alt fra blodtrykk til hjertefrekvens. Hormoner produsert av disse kjertlene inkluderer kortisol eller kortison. Disse hormonene kontrollerer våre stressnivåer gjennom kjemp-eller-flykt-responsen.

Disse kjertlene styrer også energinivåene våre gjennom hele dagen, og bidrar til å regulere seksuell funksjon.

Problemer med opphav i binyrene inkluderer:

• Cushings sykdom
• Kronisk utmattelsessyndrom
• Fibromyalgi
• Angst
• Søvnløshet

8. Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen er ansvarlig for å kontrollere blodsukkernivået gjennom hormonene insulin og glukagon.

Insulin er viktig for å flytte sukker fra blodet inn i cellene der det fungerer som drivstoff til cellene. Glukagon brukes til å bryte ned lagret sukker for å sikre at kroppen har nok energi til å fungere.

Disse to hormonene er avhengig nøyaktig måling og balanseføring fra hypothalamus sin side   – uten dette kan de føre til alvorlige problemer. For mye sukker kan skade organer, mens for lite sukker etterlater oss trette, forvirrede og svimle.

Bukspyttkjertelen er også ansvarlig for å produsere mange av enzymene vi bruker til å bryte ned maten vår.

Funksjonsforstyrrelse i bukspyttkjertelen kan føre til følgende helseproblemer:

• Diabetes (type 1 eller 2)
• Metabolsk syndrom
• Fettleversykdom
• Fordøyelsesbesvær
• Generell svakhet
• Hypoglykemi
• Polycystisk ovariesyndrom

9. Testikler/eggstokker

Dette er kjønnsorganene i menneskekroppen.

De frigjør hormoner som styrer alt fra vekst, immunfunksjon, seksuell helse og humør.

Begge disse organene reagerer på hormoner frigjort av hypofysen for å kontrollere deres funksjon.

Dysfunksjonelle testikler / eggstokker kan føre til tilstander som:

Menn (testikler)

• Lav libido
• Erektil dysfunksjon
• Infertilitet
• Lav immunitet
• Prostatitt
• Muskelsvinn
• Tretthet
• Hjertesykdom

Kvinner (eggstokker)

• Menstruell uregelmessighet
• Polycystisk ovariesyndrom
• Infertilitet
• Menopause
• Lav immunitet
• Hirsutisme (uregelmessig hårvekst)
• Kronisk tretthetssyndrom
• Lavt blodtrykk
• Anemi

Hvordan bruke CBD for å motvirke endokrine lidelser

CBD fungerer direkte gjennom den administrerende direktøren, nemlig hypothalamus.

Det fungerer som en slags bedriftsstrateg, og hjelper hypothalamusen til å gjøre jobben sin bedre enn noensinne.

Når det regner på presten, drypper det på klokkeren, og så videre – en forbedring av hypothalamus fører til en forbedring i alle avdelingene i det endokrine systemet. CBD tilbyr dermed brede, men kraftige fordeler mot å opprettholde homeostase i kroppen.

Dette gjør CBD nyttig for behandling av endokrine forstyrrelser, inkludert:

• Diabetes
• Reproduktiv helse
• Lidelser relatert til skjoldbruskkjertelen
• Binyreproblemer
• Veksthemming
• Laktering
• Humørforstyrrelser

På grunn av sin evne til å forbedre funksjonen i hypotalamus, i stedet for å presse det i en eller annen retning, er CBD en nyttig støttespiller for å gjenopprette homeostase generelt.

Dette hjelper til å reparere tilstander som involverer dysfunksjon i begge retninger:

1. Metabolsk overskudd:

• Hypertyreose (overdreven aktivitet i skjoldbruskkjertelen)
• Hyperparatyreoidisme (overdreven aktivitet i biskjoldbruskkjertelen)
• Hyperadrenalisme (overdreven aktivitet i binyrene)

2. Metabolsk underskudd:

• Hypotyreoidisme (Mangelfull aktivitet i skjoldbruskkjertelen)
• Hypoparatyreoidisme (Mangelfull aktivitet i biskjoldbruskkjertelen)
• Hypoadrenalisme (Mangelfull aktivitet i binyrene)

Derfor er bruk av CBD-olje for endokrine lidelser ganske enkelt. Når du har funnet riktig dose, fortsetter du bare å ta oljen ettersom tilstanden din gradvis forbedres.

Selvfølgelig, som med enhver annen medisinsk tilstand, er det viktig at du også foretar andre tiltak for å behandle tilstanden. Du bør aldri slutte å ta medisiner og erstatte disse med CBD-olje uten å først snakke med legen din.

Mange av disse tilstandene er kroniske (langsiktige og selvbærende). Derfor er det sannsynlig at det vil ta noen uker eller måneder før du begynner å oppleve merkbare fordeler ved å inntaket av CBD-tilskudd.

Ved å ta CBD er du i ferd med å ‘smøre’ hypothalamus, for å si det på en forenklet måte. Du vil ikke oppleve umiddelbare endringer for de fleste av de nevnte medisinske tilstandene. I noen tilfeller vil CBD aldri kunne fullstendig eliminere problemet.

Tålmodighet er nøkkelen.

Du ble sannsynligvis ikke syk over natten, så du kan ikke forvente å bli bedre over natten heller.

Riktig dose av CBD for å motvirke endokrine lidelser

Når du prøver CBD-olje for første gang, er det viktig å starte smått og øke dosen gradvis.

Selv om CBD-olje er ikke-psykoaktiv, påvirker den alle på ulik måter.

Noen mennesker trenger store doser, rundt 40 mg per dag, mens andre trenger svært små doser, omkring 2 mg per dag.

Å finne den riktige dosen krever ofte en periode med litt prøving og feiling.

Du bør starte med en liten dose og tilføre 2 eller 3 mg per dag, etter behov.

Du vet at du har funnet riktig dose når du begynner å oppleve at symptomer forsvinner ELLER etter at du opplever eventuelle bivirkninger. Dersom sistnevnte skjer, har du funnet din øvre grense og bør senke dosen til den siste som ikke forårsaket bivirkninger.

Referanser

1. Koch, M., Dehghani, F., Habazettl, I., Schomerus, C., & Korf, H. W. (2006). Cannabinoids attenuate norepinephrine‐induced melatonin biosynthesis in the rat pineal gland by reducing arylalkylamine N‐acetyltransferase activity without involvement of cannabinoid receptors. Journal of neurochemistry, 98(1), 267-278.
2. Vemuri, V. K., Janero, D. R., & Makriyannis, A. (2008). Pharmacotherapeutic targeting of the endocannabinoid signaling system: drugs for obesity and the metabolic syndrome. Physiology & behavior, 93(4-5), 671-686.
3. Brown, T. T., & Dobs, A. S. (2002). Endocrine effects of marijuana. The Journal of Clinical Pharmacology, 42(S1), 90S-96S.